Jeg ble født inni en by, på den vakreste vestkant. Det var et nydelig sted, men blant sletter og åsider var det ingen fred. Det var mange fester i området og som liten gutt fikk jeg se hendelser som fikk meg til å se anderledes på livet. Vi hadde en nabo ved navn Gunnerius som alltid på nattertid forlot konen med en koffert, Knutsen som alltid var i låven og hadde alle lysene slokket i natterstid og frøken Hjellum som alltid var utenfor sin terrase der det kom inn nye menn.
Dette var litt av en barndom, se slike ting i en alder av 8 år. Jeg selv hadde akuratt begynt å være med mine venner som jeg fikk fra mine overordne, jeg liker å kalle dem det siden de putter meg i grupper med andre mennesker. Mine nye venner var som mine naboer, de hadde et stort aspekt av ulikheter. Julius, en åtteåring utenom det vanlige lagde legobygninger med storslåtte monumenter og legofolk som var hans undersåtter i hans eperium. Nils, en blondhåret gutt ville hele tiden sloss med andre og likte egentlig ikke å bli tatt på. Herbert, leste strofer fra en bok og hadde en drøm om å bli forfatter. Så var det Julie, for en fantastisk vennine henne var, hun lekte politi og røver med meg og de andre. Hun pleide å jage røverne med en pinne og si at nå må du i kardemommefengslet.
Skrevet av Emil Ziaie(TM)(C)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar